På et favorittdim sum-spisested utenfor den elegante University Avenue-stripen i Palo Alto, California, satte internettvisjonæren Marc Andreessen seg ned onsdag med IDG News Service for å snakke om hans selskapet, Loudcloud Inc., og fremtiden for «verktøy»-databehandling, der bedriftskunder betaler for hosting og administrasjon av IT-systemene deres på samme måte som de betaler et kraftselskap for elektrisitet.
Den 30 år gamle Silicon Valley-transplantasjonen hadde også noe å si om et ikke-relatert emne som han burde vite noe om - de såkalte nettleserkrigene.
Etter å ha blitt med i 1994, det som skulle komme til å bli Netscape Communications Corp. for å hjelpe til med å utvikle den første kommersialiserte nettleseren, er Andreessen kreditert for å bringe World Wide Web til massene. I prosessen befant han seg i en kamp om markedsandeler mot Microsoft Corp. og den konkurrerende nettleseren Internet Explorer.
Microsoft vant krigen, og i 1999 ble Netscape kjøpt opp av America Online Inc. Andreessen gikk en kort periode på jobb som teknologisjef for Internett-selskapet, men tre år senere har Andreessen lagt nettleserkrigene bak seg for å fokusere på Loudcloud, basert i Sunnyvale, California.
I mellomtiden har AOL signalisert at de kan prøve å gjenoppta nettleserkampen. Selskapet har avsluttet en avtale med Microsoft der AOL gikk med på å bruke Internet Explorer som nettleser for sin AOL Internett-tjeneste i bytte mot å ha sin programvare installert på Windows-PCer. Selskapet har også begynt å teste en Netscape-nettleser i stedet for Internet Explorer på AOL og CompuServe Internett tjenester.
IDG: Noen sier at nettleserkrigene dukker opp igjen.
Andreessen: Tror du på det?
IDG: Det er mitt spørsmål til deg.
Andreessen: Vel, la oss se. Microsoft er opp til hva i nettleser markedsandel? Nittitre prosent?
IDG: Vel, tror du hvis AOL var i stand til å distribuere Netscape til sine millioner av Internett-abonnenter at det ville gjenopplive krigen?
Andreessen: Internt hos AOL tenker de ikke på markedsandeler for nettlesere. De tenker på å få ut AOL til millioner av mennesker, så de vil gjøre det som er mest raskt å gjøre det. Nå, hvis Microsoft avskjærer Internet Explorer fra dem, ja, de vil helt klart kunne bytte til Netscape. De har bare ingen intern motivasjon for å få markedsandeler for nettlesere.
IDG: Så da er Netscape egentlig plan B?
Andreessen: Ja jeg tror det. Da de opprinnelig gjorde oppkjøpet, var den store motivasjonen rundt det å kunne ha et forhandlingskort … for å få bedre vilkår. De kan si: 'Vi eier Netscape, og vi er villige til å bruke Internet Explorer, men hvis du ikke gir oss distribusjon gjennom Windows-skrivebordet, kommer vi til å bruke Netscape og vi kommer til å doble markedsandelen over natten og påføre dere mange problemer.’ Det er ikke noe internt mål hos AOL, eller i det minste når jeg var der, å få nettlesermarkedet dele.
IDG: Hva slags rolle tror du nettleseren spiller i disse dager?
Andreessen: Gode nyheter, dårlige nyheter. Den dårlige nyheten er at nettleseren er på en måte ferdig. I hovedsak har det ikke skjedd noe nytt siden det ble tatt i bruk i mainstream de siste fire årene. Microsoft lanserer en ny versjon av Internet Explorer, og det er som, hva er de nye funksjonene? Det er sannsynligvis tre eller fire nye funksjoner der inne, men hvem bryr seg? Så det er den dårlige nyheten.
Den gode nyheten er at den er overalt nå. Konseptet er overalt, implementeringene er overalt, alle bruker det, alle forstår metaforen og skiftet i arkitekturen for databehandling rundt nettleseren er veldig alvorlig. For ti år siden innebar klient-server (databehandling) å måtte bruke en sentralisert database, og det betydde at alle applikasjonene ble distribuert på fete klienter, noe som gjorde at de ikke kunne endre seg veldig ofte. Det betydde at applikasjoner var vanskelige å bruke, og det betydde at de bare virkelig kunne brukes av et begrenset antall mennesker - vanligvis dine egne ansatte. Derfor hadde bedrifter ingen mulighet til å bygge applikasjoner som gikk ut til deres kunder og partnere. Skiftet i dataarkitekturen når det gikk til en nettarkitektur var veldig alvorlig, for nå har du en sentralisert distribusjonsmekanisme for applikasjoner. Sett en applikasjon opp på en sentral server eller sett med servere, og alle med en nettleser kan få tilgang til den, og den er enkel å bruke. Det er virkelig en permanent svingning i bransjen.
IDG: Og det er hvordan Loudcloud har utviklet programvaren sin, ikke sant?
Andreessen: Ikke sant. Det vi gjorde da vi startet selskapet vårt for tre år siden, er at vi sa at overgangen (til nettbasert applikasjonsutvikling) har skjedd, eller skjer. Folk kommer til å bygge nettapplikasjoner for alt, som i utgangspunktet er det som har skjedd.
IDG: Hva er fremtiden til nettleseren? Det ser ut til at nettleseren slik vi kjenner den er for klønete for mange nye dataenheter. Kan du forutse hva som kan ta dens plass?
Andreessen: Nettlesermetaforen fungerer ikke på denne (peker på mobiltelefonen) eller denne (hans BlackBerry-personsøker fra Research in Motion Ltd.). Du vet hva WAP (Wireless Application Protocol) står for; det er lyden en WAP-telefon lager når du kaster den i søppelkurven. Det var en katastrofe, og det var fordi nettlesermetaforen ikke fungerte på mobiltelefonen. Det må oppfinnes nye metaforer, nye klienter, nye brukergrensesnittmodeller, men de må passe til enheten.
Dette er hva (Apple Computer Inc. administrerende direktør) Steve Jobs forstår at mange mennesker har problemer med: Formfaktor teller virkelig. Hvilken form er den, hvor langt unna den er du når du bruker den, hvor stor skjermen er, om den har tastatur, om den bruker en pekepenn, disse tingene bestemmer hvordan den blir brukt mer enn noe annet, og du kan ikke tvinge feil metafor på mennesker.
Det betyr også at konvergens ikke vil skje. Det betyr også at konvergens er nøyaktig feil i nesten alle tilfeller. Divergens er fremtiden fordi disse tingene faktisk alle er forskjellige formfaktorer.
IDG: Ni stater og District of Columbia, i jakten på tøffe antitrustrettsmidler mot Microsoft som går utover det selskapet ble enige om i sitt foreslåtte forlik med Justisdepartementet, har kjempet for å tvinge Microsoft til å gi bort koden til Internett Utforsker. Hvis dommeren godkjenner det løsningsforslaget, ser du noen fordeler for brukere og utviklere?
Andreessen: Generelt er Microsoft en partner av Loudcloud, og vi jobber veldig bra med dem på Loudcloud fordi vi støtter teknologien deres og vi har en haug med kunder som kjører på Windows. Så vi tar ikke formelle standpunkter om rettsmidler eller søksmål.
IDG: Hva med bare ideen om å ha en åpen kildekode-nettleser, for eksempel Opera-nettleseren. Er det gunstig for brukere eller utviklere?
Andreessen: Hvor stor (nettleser) markedsandel har Opera?
IDG: La oss late som om Opera har en markedsandel på 93 prosent. Gjør det en forskjell at koden er åpen kildekode?
Andreessen: (Pause). Jeg tror ikke det. For massemarkedsadopsjon (åpen kildekode) er tydeligvis ikke overbevisende ennå, eller (Opera) ville ha mer adopsjon enn den gjør. Andre ting er viktigere. Bunting med (operativsystemet) er klart viktigere for adopsjon. Når du konkurrerer mot noe som både blir (promotert) av et monopol og som er gratis, lykke til med å konkurrere, ha det gøy.
Min holdning er at alle bør prøve å konkurrere med Microsoft en gang i livet. En gang.