Kanskje du lever et trist liv. Kanskje er husleien forsinket, TV-en din på fritz, og den vedvarende lukten som kommer fra sofaen vil bare ikke forsvinne. Kanskje det krever all selvbeherskelse og ro hver morgen for å unngå å bare skrote alt, og starte livet på nytt på et sted som Saskatoon.
Opp med humøret. Du kunne ha tilbrakt en klar februarmorgen stående på et gatehjørne i San Francisco, pakket sammen med tusenvis av andre mennesker venter på å se Bill Gates avduke Windows 2000, mens Microsoft-ansatte skøyter forbi deg på rulleskøyter og oppfordrer deg til å synge "Microsoft Steiner!"
For da ville livet ditt blitt beviselig verre.
Microsoft trakk forhenget torsdag for å vise frem sin neste store ting: det etterlengtede Windows 2000-operativsystemet. Vanligvis en slik begivenhet - den tre ganger fordømte Gates som med glede slipper løs sitt nyeste operativsystem med et trykk på den kløvede hoven og en vri på høygaffelen. — ville sende Mac-trofaste inn i anfall av hylende raseri og mainstream media-gassposer inn i en ny runde med undergang og dysterhet for Apple. Men fra et Mac-standpunkt ser i det minste Windows 2000-lanseringen ut som en ikke-hendelse. Faktisk kan Microsofts økte fokus på det avanserte bedriftsmarkedet være en mulighet for Gutter fra Cupertino til å styrke Macens posisjon blant forbrukere og småkontoret/hjemmekontoret segmentet.
Men først må vi overleve Microsoft cheerleaders.
Skate PunksDe hadde alle på seg blå dongeriskjorter med Windows-logoen. Og de hadde på seg Rollerblades - desto bedre å gå på skøyter rundt Bill Graham Civic Auditorium, og pisket den gråøyne publikum til en stor vanvidd. Bare denne mengden virket ikke villig til å bli pisket.
“Microsoft rocker!” Det var en stemme bare noen få meter unna meg - en korthåret, nisseaktig jente, ikke helt uattraktiv bortsett fra hennes tilsynelatende mangel på sjel. I de neste minuttene, med 20 sekunders mellomrom, ropte hun det samme mantraet – «Microsoft rocks!» — i samme tonefall med samme mangel på ironi. Gjett hvor lang tid det tar før det blir irriterende?
Umiddelbart, som det viser seg. Som den gamle Microsoft-kampanjen sier, hvor vil du i dag? Jeg, jeg vil gå ned Hayes Street til en bar som heter Absinthe for et stivt belte. Men plikten kaller.
Snart kom nok en dongerikledd Windows-groupie opp til oss. Hun hadde tydeligvis bestemt seg for at det ikke var nok for Microsoft-droner å synge om arbeidsgiverens rockeevne. Nei, den voksende folkemengden som venter på å komme inn i auditoriet må også bli tvunget til å juble.
«Når jeg sier «Microsoft», sier du «Rocks!»» fortalte hun oss. "OK?"
Publikum mumlet kollektivt og så på skoene deres. Det var i alle fall det jeg gjorde.
"Microsoft!" hun ropte. Fuglene og sirissene kvitret svaret.
"Microsoft!" ropte hun igjen. Noen få mennesker i mengden hostet.
"Microsoft!" ropte hun, litt høyere enn før. Et sted, i det fjerne, hylte en hund.
Og egentlig, hvem kunne ærlig talt forvente at folk skulle svare? Å heie på Microsoft er som å heie på kabelselskapet. De har allerede virksomheten din. Trenger de din bekreftelse nå også?
Likevel kunne du se den økende, gnagende desperasjonen i ansiktene til Microsoft-ansatte. Spesielt ropelederen vår så ut til å bli grepet av frykten da ingen ble med på hennes sjarmerende "Microsoft Rocks!" sang. Kanskje et sted, utenfor Redmond, har Steve Ballmer familien sin innesperret i et forlatt lager. Og hvis ingen jubler, blir hver slektning en etter en smurt. Eller de blir sendt til jobb for Slate-abonnementsavdelingen.
Uansett, det er en dårlig, dårlig scene.
Før ting kunne bli mer ubehagelig - og det ville bare kreve noen få pigger og tommelskruer - begynte publikum å gå inn i auditoriet. Da linjen slanget seg rundt bygningen, passerte vi en hjemløs mann. Klærne hans revet og fillete, ansiktet hans kaket av skitt, mannen stirret på mengden med døde øyne og rakte frem en kopp mens folk skuslet forbi, uvitende om hans situasjon.
Ja, livet har tatt en nedadgående vending for Gil Amelio.
Magen til beistetInne i auditoriet er det ikke noe av uroen som hang over heiagjengene på rulleskøyter. Ingen flere klagende rop fra Windows-partisaner, ingen flere vanskelige interaksjoner med Microsoft-ansatte, bortsett fra delen av Windows 2000-ingeniørene som prøvde å starte Wave. Alle hadde på seg blå dongeri.
Si hva du vil om Apple-ansatte, men de kan i det minste utøve fri vilje når det kommer til å kle seg selv.
Nei, det eneste ubehaget inne var å tilpasse øynene til auditoriet scenen, designet i samme spartanske og undervurderte toner av "Hvem vil være millionær?" Lilla lys badet de futuristiske podiene som prikket over scene. I midten satt en gigantisk bærbar PC — The Laptop of the Gods! – bare for å minne deltakerne på at dette var Windows 2000-avdukingen og at Regis ikke ville være ute senere for å be om deres endelige svar.
Men tenk ikke et sekund på at Windows 2000-lanseringen manglet stjernekraft. Etter en serie videoer som hevdet operativsystemet - "Ikke lenger Business As Usual!" "Et nytt paradigme!" "Bedriftsinternettet starter her!" «Hveteproduksjon, opp 46 prosent! Tropper i Berlin ved fallet av den første snøen!» — gardinen skilte seg, og ut gikk Patrick Stewart å introdusere Microsofts styreformann, sjefprogramvarearkitekt og justisdepartementet Whipping Boy Bill Porter. I det minste antar jeg at det var Bill Gates. Fra neseblodsetet mitt i auditoriet kunne Microsoft ha travet ut Anthony Michael Hall, og jeg ville ikke vært klokere.
Så begynte Gates å spille. Og det var da dampene overmannet hjernen min.
Du kan krangle om mange ting om Bill Gates - hans forretningskunnskaper, hans strategiske beslutninger, hans plass i pantheonet av høyteknologiske innovatører. Og du kan sannsynligvis komme med dusinvis av forskjellige syn på mannen, alle like sunne og støttet av logikk. Men ett faktum om Gates kan ikke bestrides: Mannens taler kan en dag erstatte generell anestesi.
Gå til en Steve Jobs keynote, og du vil bli imponert. Publikum henger på hvert ord hans. Utbrudd av applaus avbryter talen. Du går imponert unna selv om det er en god sjanse for at du timer senere vil innse at du har blitt snødd. En Gates keynote er en mindre dynamisk affære. Det er applaus, ja, men det er høflig og behersket. Du lytter til hva han sier, og det registreres, men det betyr ikke at du ikke vil sjekke klokken hvert 10. minutt eller så.
Ikke det at Microsoft-publikummet ikke prøvde å blande inn noen show-biz-kunnskaper i Windows-presentasjonen. For å lette stemningen kom Patrick Stewart ut av og til for å kruse for publikum. Gates nevner bedriftsplattformer? Stewart tror han snakker om stjerneskipet Bedriften. Gates snakker om neste generasjon operativsystemer? Stewart begynner å bable om «Star Trek: The Next Generation».
Og slik fortsatte det smarte ordspillet utover natten.
"Det er klart at Windows 2000 er plattformen som skal ta oss inn i fremtiden!" Stewart erklærte på den stentoriske måten hans. "Og jeg vil vente på deg der!"
Å, Patrick. Du er dette nær ved å bli Shatner. Et par «Star Trek»-riff til som dette, og om noen år vil du være gjest på kjøpesenteråpninger.
OS for resten av demMicrosofts melding lyder slik: Windows 2000 markerer neste generasjon innen forretningsdrift systemer, enten de kjører arbeidsstasjonsdatamaskiner eller administrerer serverne som huser nettverk og web nettsteder. Det lover pålitelighet, skalerbarhet og forenklet systemadministrasjon. Og Microsoft håper å etablere Windows som standarden for å administrere bedriftens backoffice eller håndtere kravene til en e-handelsoperasjon.
Du vil legge merke til at forbrukere ikke er en del av den ligningen. Det er fordi Windows 2000 ikke er en oppgradering av Windows 98, operativsystemet rettet mot hjemmebrukere. I stedet erstatter Windows 2000 det krasj-utsatte Windows NT. Mens noen hjemme-PC-brukere kan velge Windows 2000, vil de fleste bare klare seg til Windows Millennium Edition kommer ut senere i år.
Sammenlign den tilnærmingen med Microsofts Windows 95-lansering. Det var massive annonsekampanjer, Rolling Stones-sanger, ballonger for barna – alt for å overbevise deg om at Microsoft-operativsystemet var noe annet enn noe annet. Og nå? Bortsett fra stjernekraften utlånt av Patrick Stewart og fyren som spilte J. Peterman om "Seinfeld", utrullingen av Windows 2000 fokuserte på mystiske mumlinger om servere og rutere og IT-infrastruktur. Å lokke forbrukere var ikke tanken her.
Faktisk må du prøve ganske hardt for å høre et pip om Macintosh under Windows-lanseringen. Microsoft lagret mesteparten av sin vitriol for stormaskiner og Unix-systemer. Partisaner av Linux og Sun Solaris kan føle en blanding av tilfredshet og frykt for at Microsoft-gorillaen på 800 pund har bestemt seg for at du tråkker på stilen.
Guttene fra Cupertino trenger ikke at jeg forteller dem at dette kan være veldig gode nyheter for Apple. Microsoft er ikke i ferd med å gi avkall på Windows’ rolle som det dominerende operativsystemet for datamaskiner – ikke på lang sikt – men for å få Windows 2000 fra bakken, vil selskapet måtte bruke betydelig energi på å fri til den avanserte dataserveren marked. Forbrukere og små bedrifter trenger også operativsystemer. Med Microsoft ellers opptatt – og muligens på grensen til å bli knust i stykker av Hammer Of Reno – er tiden inne for Apple å gå opp til platen.
Apple har absolutt fart på sin side. Det solgte nesten 1,4 millioner datamaskiner siste kvartal. Den sender nå en ny PowerBook, forbedrede iBooks og en raskere G4-stasjonær. Et nytt operativsystem er på vei som, av mange kontoer, kan være kick-ass. Alt Apple trenger å gjøre for å holde oppe det momentumet er å overbevise hjemmebrukere om at den revitaliserte Mac-linjen og det nye OS X vil gi dem den enkleste oppsettet og mest overbevisende dataopplevelsen.
Når det gjelder småkontorer/hjemmekontormarkedet, hvis jeg drev en liten bedrift, ville synet av Bill Gates vise Windows 2000 som kjører på en hær av servere for å behandle forespørsler fra 500 stasjonære datamaskiner ville gitt meg natten skjelvinger. Jeg tror ikke jeg vil trenge for mye oppfordring fra Apple om Macens brukervennlighet for å komme rett på veien til nærmeste CompUSA og ta så mange G4-er og OS X-servere som armene mine kan bære.
Glatt avsendelseMin drømmeri om alt Mac ble avbrutt av den umiskjennelige lyden av Bill Gates som pakket inn ting. Kanskje den cocktailen på Absinthe ikke var så langt unna likevel.
Men nei. Gates forklarte at han hadde en Windows 2000-funksjon til å demonstrere for oss - SantanaCam. Og med et tastetrykk gikk Carlos Santana ut på scenen, Laptop Of The Gods begynte å reise seg, avslører Santanas band som gjemmer seg under, og musikklegenden lansert i en rocka versjon av "Overnaturlig."
Hele denne hendelsesforløpet burde vært mye mindre grusomt enn det gjorde. Du regner med at når blåsende Santana-gitarslikker fyller luften, vil de fleste hoppe på beina, grepet av et plutselig utbrudd av rockin' lungebetennelse eller i det minste et mildt tilfelle av boogie-woogie blues. Ikke her. Oh, noen Microsoft-ansatte prøvde å danse, uten tvil lettet at en av Windows 2000 rapporterte 63 000 feil dukket ikke opp på demoen. Men de fleste satt bare passivt, som om de fortsatt ble fortalt hvor mye raskere Windows 2000 var enn Unix. På scenen sto Bill Gates der også ubevegelig, og av og til svingte hodet til rytmen.
Jeg antar at de rulleskøyte cheerleaderne hadde rett. Microsoft rocker. Bare ikke veldig bra.
Associate Editor PHILIP MICHAELS ( [email protected] ) har vært kjent for å skrive for flere web-humornettsteder når han ikke dekker Mac-verdenen.